Something that wasn't there before

I am Norwegian. I used to blog in my native language here, but now I’m going english. Hard core.

Det har tatt meg noen dager, og jeg vet helt ærlig ikke enda hva som kommer til å skje her. Det blir litt sånn, når man har en annen blogg man skriver på - så forsvinner alle ordene inn i den.

Jeg har om mulig bestemt meg for å bruke denne bloggen til noe fint. Hva det fine er, vet jeg ikke enda. Det er problemet. Kanskje det er jakten etter noe å skrive om, eller kanskje det er prøvingen på å ikke bli lest av andre, eller å bli oppdaget.

Der tror jeg at jeg har det. Jeg skal gjøre alt i min makt for at jeg ikke skal få noe særlig oppmerksomhet for denne bloggen. Ingen promotering, kommentering, selvdistribuering. Bare meg, mitt og det fine i hverdagen.

Dette lover godt.

Jeg har, som alle andre her i verden, begynt å få bloggsperre. Derfor starter jeg en ny en, bare for moro skyld, og håper jeg ikke slutter å skrive etter 5 dager. Alt kommer an på hvor mye inspirasjon jeg har.

Akkurat nå driver jeg og lager en plan for hva denne bloggen skal handle om. Jeg vil den skal bety noe. Jeg vil den skal forandre meg og hvordan jeg tenker, sende meg på nye eventyr og gjøre meg litt tøff. Derfor er det ekstremt vanskelig å finne ut nøyaktig hva man skal skrive om for at følelsen av bloggherredømme skal skje.

Jeg har laget en liste:

1. Blogge om de små, herlige, fantastiske tingene i hverdagen som gjør alt så mye bedre.
2. Forberede den til å bruke den som bibliotekarstudie blogg.
3. Skrive fiction.

Listen klarer ikke å bli lenger. Mulig jeg må ut for å lufte de små grå eller bare stirre på skrivemaskiner resten av uken.